Hopp til innhold

Kotorbukta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kotorbukta
Kart over Kotorbukta
Domkirken St. Tripun i Kotor
De to øyene utenfor Perast

Kotorbukta (serbisk Бока которска, Boka kotorska; kroatisk Boka Kotorska; italiensk Bocche di Cattaro) er en bukt sørvest i Montenegro i Adriaterhavet. Bukta kalles av og til den sørligste fjorden i Europa, men er egentlig en oversvømt kløft dannet av elven Bokelj som tidligere rant ned fra de høye platåene på fjellet Orjen. Bukta er en viktig turistdestinasjon i Montenegro.

Bukta har vært bebodd siden antikken og noen godt bevarte middelalderbyer ligger ved kysten. De vakre byene Kotor, Risan, Tivat, Perast og Herceg Novi, sammen med den vakre naturen omkring, er alle store turistattraksjoner.

Den religiøse arven som finnes rundt bukta, de mange ortdokse og romersk-katolske kirkene og klostrene, har gjort området til et stort pilegrimsmål i regionen.

Montenegro har planer om å bygge en bro over Kotorbukta, den såkalte Verige-broen.

Den nærliggende landsbyen Risan (Risano) var en blomstrende illyrisk by kalt Rhizon så tidlig som 229 f.Kr og ga det daværende navnet til bukten, Rhizonicus Sinus. Rhizon ble underlagt Den romerske republikken i 168 f.Kr samtidig med Acrivium, eller Acruvium, som i dag er Kotor (Cattaro).

Kotor selv ble forskanset tidlig i middelalderen og var en av de viktigere byene i Dalmatia i denne perioden. Byen gikk senere til Bulgaria og så til Serbia før den ble en delvis selvstendig republikk vernet av de serbiske kongene. Handelsflåten økte gradvis og etter at Serbia ble erobret av Det osmanske riket sent på 1300-tallet, tok Den venetianske republikken bukta.

Bokeljene hadde en sterk flåte med så mange som 300 skip på 1700-tallet, og bukta var en stor rival til Dubrovnik og Venezia.

På begynnelsen av 1800-tallet ble regionen rundt Kotorbukta en del av De illyriske provinsene, en del av det franske keiserdømme. Regionen ble senere erobret av Montenegro med russisk hjelp fra biskopen av Cetinje Petar I Petrović Njegoš og i 1813 ble det opprettet en union mellom området rundt bukta og Montenegro.

I 1815 ble bukta annektert av Det østerrikske keiserdømmet (Østerrike-Ungarn etter 1867) og en del av provinsen Dalmatia (del av Cisleithania etter 1867). I 1848 ga den montenegrinske fyrstebiskopen Petar II Petrović-Njegoš innbyggerne råd om å kjempe i revolusjonene i 1848 for Josip Jelačić i et å forsøk på å samle Dalmatia, Kroatia og Slavonia under Habsburg, men folkeforsamlingen i Kotor nektet.

Kongedømmet Montenegro prøvde å ta bukta under første verdenskrig og ble bombardert fra Lovćen, men i 1916 ble Montenegro slått av Østerrike-Ungarn. 7. november 1918 kom den serbiske hæren til bukta og ble tatt i mot av innbyggerne der som frigjørere. Bukta ble en del av den selverklærte Staten av slovenere, kroater og serbere og kom så i union med Kongedømmet Serbia. I løpet av en måned var Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere opprettet, og i 1939 ble det omdøpt Jugoslavia. Bukta var en kommune i Dalmatia frem til 1922 og så innlemmet i Zeta-området, som fra 1939 ble hetende Zeta banate.

Kotorbukta ble okkupert av Fascist-Italia i 1941, og etter 1945 var det en del av Republikken Montenegro i Jugoslavia. I dag er de fleste innbyggerne ortodokse kristne og ser på seg selv som enten serbere eller montenegrinere, mens omtrent 11 % av innbyggerne er katolske, hovedsakelig kroater.

Kotorbukta er en del av UNESCOs verdensarv. I 1979 ble området rammet av et jordskjelv som ødela mange kulturmonumenter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]