snakkande
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]snakkande (nynorsk)
- som snakkar, pratar
- som er mottakelig for samtale
- Men her la Øyingen seg i samtalen, han tykte vel han hadde funne ein person som var snakkande til. – Noveller i Samling, Jakob Sande, 1974
- Men her la Øyingen seg i samtalen, han tykte vel han hadde funne ein person som var snakkande til.
Andre former
[rediger]- snakkende (bokmål/riksmål)
Ordsoge
[rediger]Presens partisipp av snakke
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubunden | Bunden | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Eintal | Fleirtal | ||||
| Hankjønn | Hokjønn | Inkjekjønn | |||
| snakkande | snakkande | snakkande | snakkande | snakkande | (nynorsk) |
Gradbøyes ikke