kul

kul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.

   kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)

hump, kolle

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kul	kulen	kular	kulane	(nynorsk)
en kul	kulen	kuler	kulene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

kul (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.

   Kul lue!

• kuli
• kulig
• dritkul

hip, rå, tøff

Engelsk slanguttrykk cool. Trolig fra via svensk kul, morsom(t).

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
kul	kul	kult	kule	kule	(bokmål/riksmål/nynorsk)

---

kul n

1. kull

---

kul

1. morsom

rolig, skoj, skojig

---

kul

1. aske

Fra urtyrkisk *kül

	entall	flertall
nominativ	kul	kullar
genitiv	kulning	kullarning
dativ	kulga	kullarga
akkusativ	kulni	kullarni
lokativ	kulda	kullarda
ablativ	kuldan	kullardan

IPA: [kul]

kuldon, kulrang

kul

1. bøyningsform av kulmoq