Hopp til innhold

Wicca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et pentagram er et vanlig Wicca-symbol

Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst. Den første og mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (18841964) i England i 1946. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av Aleister Crowley, og Gardneriansk Wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente. En som tror på Wicca, er omtalt som en heks, eller en wiccaner. Etikken for en heks i wicca er å komme i harmoni med naturen. Dette gjennomføres med ulike ritualer, som skjer i ein heksesirkel.

Tradisjoner basert på wicca

[rediger | rediger kilde]

Det er mange retninger innen Wicca, med mye variasjon både mellom retninger og fra individ til individ. De største retningene er Garderiansk Wicca, Alexandrisk Wicca, Tradisjonell Britisk Wicca, Keltisk Wicca, Dianasisk Wicca, Fearisk Wicca og Teutonisk Wicca.

Gardneriansk Wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Den er til en viss grad hierarkisk: man opererer med 3-4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et coven. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en skyggebok som sies å være en overlevering av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte er det mange som kun velger å gå barfot under ritualer.

De fleste, hvis ikke alle, retninger innen Wicca stammer fra Gardneriansk Wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er Alexandrisk Wicca, som ble startet av Gardners elev, Alex Sanders (19261988). Alexandrisk Wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne Wicca bruker elementer fra både Alexandrisk og Gardneriansk Wicca.

Noen finner frem til at de ikke vil tilhøre en spesiell retning, og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige, uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles eklektiske. Mange eklektiske wiccanere velger å være isolerte, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd.

Til forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.

Selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ene i wicca, ses det guddommelige selv som delt i to, mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige coven og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspektene vil skape ubalanse.

Men, det er også noen retning innen Wicca som bare tilber Gudinnen, og som mener at kun det kvinnelige er det viktige.

Alle hekser har en egen "skyggebok", eller Book of Shadows som det heter på engelsk. Dette er en slags dagbok, der man skriver inn formler, ritualer og lignende som en selv synes er viktig for sin egen heksekunst. De aller fleste tar mye inspirasjon, eller kopierer direkte, fra den originale boken som ble skrevet av Gerald Gardner da han levde.

Gud og Gudinnen

[rediger | rediger kilde]

Gudinnen er ofte beskrevet[av hvem?] som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med månens aspekter: nyende, full og neende. Hun er kjent ved flere navn, som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, Frøya og Minerva. Hva navnet hennes er, er opp til den enkeltes heks sine preferanser, og hun er ofte oppkalt etter andre gudinner fra andre religioner, som for eksempel hinduismen, eller gamle greske/romerske, norønne eller egyptiske religioner.

Wicca og dets tilhørende hekser tilber både Gud og Gudinnen, på lik linje med hverandre, og de aller fleste retninger innen Wicca ser på de to guddomelige som likeverdige, og grunnen til at det er en opprettholdt balanse i verden.

For heksene er Guden et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og gud, symboliserer det som mennesker må strebe etter, harmoni mellom de tre aspektene av menneskets natur. Som Gudinnen er Guden tilbedt ved mange navn, som Herne, Cernunnos, Ra, Chuck, Jehova, Zevz og Karnayna, og, på lik linje med Gudinnen, er også han oppkalt etter andre guder, fra overnevnte religioner.

Merkedager

[rediger | rediger kilde]

I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater gjennom året. De 4 store (merket i fet skrift) og de 4 små (jevndøgn og solverv):

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». (en:An it harm none, do what ye will)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Gardner, Gerald: Witchcraft today
  • Gardner, Gerald: The meaning of witchcraft
  • Holland, Eileen: The Wicca Handbook
  • Crowley, Vivianne: Wicca: The Old Religion In the New Millennium

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]