Varmekapasitet

Varmekapasiteten C  for en gjenstand eller materiale er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen ΔT  gjenstanden får,

${\displaystyle C={\frac {\Delta Q}{\Delta T}}}$.

Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin, det vil si [C] = J/K. Dersom gjenstanden er homogent sammensatt, er forholdet mellom varmekapasiteten og massen lik stoffets spesifikke varmekapasitet. Det er denne som i praksis blir angitt i tabeller over varmekapasiteten for forskjellige stoffer.^[1]

Temperaturendringen som observeres når en gitt mengde varme tilføres et system avhenger av om varmen tilføres mens systemets trykk er konstant (isobar varmetilførsel) eller mens systemets volum er konstant (isokor varmetilførsel). Ved disse forskjellige prosessene kan varmetilførselen relateres til endringen i systemets entalpi H  eller Indre energi U. Formelt er da den isobare varmekapasiteten ${\displaystyle C_{P}}$ og den isokore varmekapasiteten ${\displaystyle C_{V}}$ definert som

${\displaystyle C_{P}=\left({\frac {\partial H}{\partial T}}\right)_{P},\quad C_{V}=\left({\frac {\partial U}{\partial T}}\right)_{V}}$

For en ideell gass er disse to størrelsene relatert ved

${\displaystyle C_{P}=C_{V}+nR}$

hvor R  er den universelle gasskonstanten og n  angir antall mol gassen inneholder.^[2]