Hopp til innhold

Stattholder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land)[1] er en representant for monarken i et spesielt område. Stillingen har hatt forskjellige betydninger i ulike land og perioder.

Utdypende artikkel: Stattholdere i Norge

Stattholderposisjonen eksisterte både under den dansk-norske union og under den svensk-norske union, når en monark ikke inntok denne posisjonen. Stattholderembetet ble opprettet i 1572, og bestod med enkelte avbrudd frem til 1771. Embetet ble deretter gjenopprettet i 1807. I løpet av unionen med Sverige ønsket mange nordmenn etterhvert å avskaffe embetet, som de mente var et symbol på Norges posisjon som lydrike. Denne konflikten omtales som Stattholderstriden. Stattholderembetet bestod frem til 1856, og ble formelt avskaffet i 1873.

Det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland

[rediger | rediger kilde]
Stattholderembetets flagg

En britisk stattholder, Lord-Lieutenant, er en personlig representant for den britiske monarken i et bestemt seremonielt grevskap i England eller Wales. Det er normalt pensjonister med lang fartstid i offentlig administrasjon, forsvaret eller forretningslivet som får en slik tittel, som i dag er rent seremoniell. En av de mest sentrale plikter er å møte medlemmer av kongefamilien som besøker området.

Skottland har en tilsvarende ordning; områdene de tildeles kalles der stattholderskap (lieutenancy areas), ettersom Skottland har avskaffet grevskapene og erstattet dem med regioner.

I Nord-Irland er det åtte stattholdere, en for hver av de seks tradisjonelle grevskapene, og en hver for Belfast og Londonderry.

Irland hadde en stattholder som var sjef for den britiske administrasjonen inntil opprettelsen av Den irske fristaten i 1922.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bokmålsordbok: «Stattholder»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]