Hopp til innhold

Splittinfinitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Splittinfinitiv oppstår når en infinitiv med infinitivsmerke splittes slik at et adverbial er plassert mellom infinitivsmerket og infinitiven. For eksempel

  • Jeg er lei av å alltid måtte rydde opp.
  • Husk å ikke låse døren.

De mest vanlige adverbialene i denne sammenheng er ikke, alltid og aldri. Hovedregelen er at adverbialet plasseres foran infinitivsmerket. Dette er også det foretrukne i skrift, altså

  • Jeg er lei av alltid å måtte rydde opp.
  • Husk å ikke låse døren.

Imidlertid er det tillatt å bruke splittinfinitiv når det står et annet verb før ikke, og det kan være tvil om hva ikke står til, som i dette tilfellet

  • Han lovet ikke å gjøre det.

Her kan det være tvil om hvorvidt ikke står til lovet (han lovet ingenting) eller å gjøre (han lovet at han ikke skal/skulle gjøre det). Dersom det er det siste som menes, vil formen med splittinfinitiv fjerne tvetydigheten, altså

  • Han lovet å ikke gjøre det.

Dersom det er det er det første som menes, kan det være best med en omskrivning som

  • Han lovet ikke at han skulle gjøre det.