Hopp til innhold

Provinsen Massachusetts Bay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over kolonien

Provinsen Massachusetts Bay var en kronkoloni organisert 7. oktober 1691 i Nord-Amerika av William og Maria, de sammensluttede monarkene av England og Skottland. Kontrakten ble innført 14. mai 1692 og inkluderte Massachusetts Bay-kolonien, kolonien Plymouth, Martha's Vineyard, Nantucket, Provinsen Maine og det som nå er Nova Scotia. (Nova Scotia ble skilt ut i 1696 og ble provinsen Nova Scotia i 1713). Provinsen New Hampshire fikk sin uavhengighet fra Massachusetts Bay da provinsen Massachusetts Bay ble opprettet.

Fra 1691 regnes vanligvis historien til provinsen Massachusetts Bay som identisk med Massachusetts. «William og Maria-kontrakten» fra 1691 fikk ett tillegg av kong George Is «forklarende kontrakt» som ekspanderte de opprinnelige rettighetene som ble gitt kolonien. Provinsen Massachusetts Bay eksisterte til omtrent 7. oktober 1774 da domstolene i Massachusetts opprettet en provinsiell kongress som respons til den tettende kontrollen til tronen, og som et foregående vedtak til opprøret i den amerikanske revolusjonskrigen. Konstitusjonen eller styreformen for Commonwealth of Massachusetts ble vedtatt i Cambridge i oktober 1779 og adoptert av delegatene ni måneder senere i juni 1780 til å tre i kraft «den siste onsdagen i kommende oktober».

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Boston i 1768.
Nesten alle i Massachusetts nedstammede fra England.

Separatister i England flyktet til Holland i 1608 og bestemte seg da for å finne tilflukt i Amerika. De kom over på Mayflower. Befolkningen i Massachusetts var fra først homogen, noe som betyr at det ikke var folk fra andre nasjoner eller religioner. Senere kom afrikanske slaver og anglikanere til provinsen.

Folkemengde
År Massachusetts Boston
1690 50.000 7.000
1700 56.000 6.700
1720 91.000 12.000
1740 152.000 16.000
1760 203.000 16.000
1780 269 000 16.000

Kilder: [1] [2]

Til sammenligning hadde Norge 1769 724.000 og København 82.000 beboere. Bergen hadde da en folkemengde av 14.000, Trondheim 7.500 og Christiania med forsteder 7.000.[3]

Skibsfarten genererte inntekter i Massachusetts. Her vue fra Salem by.

Landbruk var vanskelig i Massachusetts på grunn av steinete jord og lange vintrer, slik at folk fant andre måter å leve ved å etablere en økonomi basert på handel og fremstilling. Mange av de der var bønder, var selvbergere. Hovedindustrien for kolonien omfattet jordbruk (korn, husdyr), fiske, hvalfangst, handel og fremstilling (tømmerarbeid, skipsbygging). Atlanterhavet hadde en nøkkelposisjon i økonomien gjennom fiske, skipsbygging, trekantfarten og smugling. Mellom 1765 og 1775 hadde tjue havner i Massachusetts en fiskeflåte på 565-665 fartøyer på 20.000 - 30.000 tonn. I løpet av denne perioden halede 4.500 fiskere in 35.000 ton fisk.

Den eksklusive religionen i Massachusetts Bay var puritanisme. Det var ingen religiøs frihet eller toleranse i kolonien. I provinsen Massachusetts dominerte kongregasjonalisme, men Toleration Act (Tolerasjonsloven), som ble vedtatt av det engelske parlamentet i 1689, ga kvekere og flere andre protestantiske kirkesamfunn rett til å bygge kirker og å drive offentlig tilbedelse i koloniene. I motsetning til andre kolonier var det et møtehus (kongregasjonalistisk kirke) i hver town i Massachusetts. I 1750 hadde Boston, en by med en befolkning på 15.000, atten møtehus. Etter 1680-årene ble religionen i Massachusetts mer organisert og fremmøte mer ensartet håndhevet. I en enda skarpere kontrast til de andre koloniene, i Massachusetts (og i hele New England) ble de fleste nyfødte døpt av kirken, og kirkesamfunnet steg i noen områder til 70 prosent av den voksne befolkningen. Ved det attende århundre var flertallet av alle kolonistene kirkegjenger.[4]

Sosial struktur

[rediger | rediger kilde]

Massachusetts var ganske egalitær først, men tydelige sosiale klasser kom snart frem. Kjøpmenn, redere og presteskap dannet overklassen. Men den virkelige elite var de koloniale embetsmenn. Folk flest var grunneiere og levde av jordbruk og på kysten fiske. I byene sto embetsmenn høyest, etterfulgt av redere og kjøpmenn. Så kom håndverker og neste var frie arbeidere. I bunnen var kontraktstjenere, men de ble snart erstattet av afrikanske slaver. Mange slaver var husstandsslaver eller ble leid ut til ulike jobber. Det var ikke umulig å spare penger og kjøpe sin frihet.

Regjering

[rediger | rediger kilde]

Massachusetts ble dominert av religionen også i styret. Provinsen besto av mange towns, store landsbyer som var både sogn og kommune. Beslutningen ble tatt av bymøter, som besto av alle voksne grunneiende menn som hadde løs eiendom verdt £40, eller fast eiendom som ga £2 per år. Selv Boston var en town styrt av et bymøte. Omtrent to tredjedeler av den voksne mannlige befolkningen hadde siden 1691 stemmerett ved valg til Legislaturens lavere hus.

Provinsstyret
Guvernør Guvernørens råd Legislatur Øvre hus Nedre hus Høyesterett
Governor
Utnevnd av den engelske regjeringen
Vetorett over legislaturet
Governor's Council
Valgt av representanthuset blant sine egne medlemmer.
Great and General Court Governor's Council House of Representatives (1705) Superior Court of Judicature (1692)

Kilde: [5]

Politikk

Politiken i Massachusetts Bay domineres i løpet av 1700-tallet av tre politiske fraksjoner, ekspansjonister, populister og ikke-ekspansjonister.

Fraksjon Hovedide Sosial forankring Geografisk fokus religiøs tendens Ledende personligheter Den amerikanske revolusjon
Ekspansjonister Krig med indianere og franskmenn
Inflasjon
Kjøpmenn
Velstående bønder
Boston
Connecticutelvas dalføre
Moderate kongregasjonalister James Otis
John Hancock
Patrioter
Populister Nedre klasser: småbønder, håndverkere, handler Landdistriktene Konservative kongregasjonalister
Vekkelsekristne
Samuel Adams
Ikke-ekspansjonister Fredspolitikk
Stabil valuta
Kjøpmenn
Velstående bønder
Boston
Havnebyer
Provinsens østlige distrikter
Anglikaner Thomas Hutchinson Lojalister

Kilde: [6]

Naturressurser

[rediger | rediger kilde]

Den viktigste naturressursen i Massachusetts var tømmer. Tømmeret fra regionen ga råmaterialet til skipsbygging. Det var også stor avhengighet av Atlanterhavet, for seiling og for fiske og hvalfangst.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ESTIMATED POPULATION OF AMERICAN COLONIES: 1610 TO 1780 Arkivert 8. november 2017 hos Wayback Machine. 2019-03-10.
  2. ^ "Population Trends in Boston 1640 - 1990" Boston History and Architecture. 2019-03-10.
  3. ^ Folketelling 1769. 2019-03-10.
  4. ^ Religion in Colonial America: Trends, Regulations, and Beliefs. 2019-03-10.
  5. ^ Labaree, Benjamin (1979). Colonial Massachusetts: a History. Millwood, NY, s. 127-132.
  6. ^ Egnal, Marc (1988). A Mighty Empire: the Origins of the American Revolution. Ithaca, NY: Cornell University Press, s. 20-28.