Hopp til innhold

Pliocen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) følger miocen (23–5,3 millioner år siden) og er den siste epoken i neogen.

Den tretåede hesten Hipparion fantes i Nord-Amerika, Eurasia og Afrika i pliocen.

Pliocen er tradisjonelt blitt regnet som den siste epoken i tertiær. I 2004 bestemte Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi at inndelingen av jordens nytid i tertiær og kvartær skulle erstattes med en inndeling i paleogen og neogen. Pliocen ble den andre epoken i neogen etterfulgt av pleistocen og holocen, som tidligere hadde tilhørt kvartær. Grunnen til å gi opp kvartær som periode, var at starttidspunktet ikke kunne defineres klart.

I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær igjen skulle regnes som en egen periode og at grensa mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensa var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i Middelhavet, mens den nye grensa stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den nordlige halvkule.