Hopp til innhold

Moskvatid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Russlands tidssoner. Moskvatid i rødt.
Tidssoner i Europa:
blå Vesteuropeisk tid (UTC+0)
Vesteuropeisk sommertid (UTC+1)
lyseblå Vesteuropeisk tid (UTC+0)
rød Sentraleuropeisk tid (UTC+1)
Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2)
gul Østeuropeisk tid (UTC+2)
Østeuropeisk sommertid (UTC+3)
lysegul Kaliningradtid (UTC+2)
grønn Moskvatid, Minsktid (UTC+3)
Mørke farger benytter seg av sommertid.

Moskvatid (russisk: моско́вское вре́мя – moskovskoje vremja), forkortet MSK, er en tidssone som omfatter byen Moskva og mesteparten av den europeiske delen av Russland, inkludert St. Petersburg. Den er den nest vestligste av Russlands ni tidssoner.

Den 27. mars 2011 ble det innført «permanent sommertid» i hele Russland i forbindelse med overgangen til sommertid.[1] Moskvatid ble da låst til fire timer foran UTC (UTC+4). Den 26. oktober 2014 ble dette endret igjen, og Russland har etter dette «permanent vintertid». Moskvatid ligger nå tre timer foran UTC (UTC+3).[2].

I henhold til et dekret fra Folkekommissærenes råd av 16. juni 1930 ble det innført dekrettid, som innebar at det ble lagt til en time for alle tidssonene i Sovjetunionen, slik at moskvatid ble liggende tre timer foran UTC.

Moskvatid brukes til rutetabeller for tog, fly, skip, etc. over hele Russland, og moskvatid registreres på telegrammer og lignende, og blir ofte også brukt av radio- og TV-stasjoner over hele landet.

Moskvatid benyttes av hele Russland vest for Uralfjellene, med unntak av Kaliningrad oblast som bruker østeuropeisk tid (UTC+2), Samara oblast og Udmurtia som bruker samaratid (UTC+4), og Perm kraj, Basjkortostan og Orenburg oblast som bruker jekaterinburgtid (UTC+5).

Tidligere ble moskvatid også brukt i de europeiske delene av Sovjetunionen:

I årene 1922-30 og 1991-92 brukte Moskva østeuropeisk tid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Russia Abolishes Winter Time». Timeanddate.com. 28. februar 2011. Besøkt 26. november 2014. 
  2. ^ «Russia Turns Clocks Back to «Winter» Time». RIA Novosti. 26. oktober 2014. Besøkt 26. november 2014.