Hopp til innhold

Filip IV av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Filip IV av Frankrike
Konge av Frankrike
Fødtjuni 1268[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fontainebleau
Død29. nov. 1314Rediger på Wikidata
Fontainebleau
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankrike (1285–1314)
  • King of Navarre (Iure uxoris) (1284–1305) Rediger på Wikidata
EktefelleJohanna av Navarra
FarFilip III av Frankrike[5]
MorIsabella av Aragón[5]
SøskenMargaret av Frankrike
Blanche of France, Duchess of Austria
Louis av France
Karl av Valois[5]
Louis, Greve av Evreux
BarnMargareta av Frankrike
Ludvig X av Frankrike
Blanche
Isabella av Frankrike
Filip V av Frankrike
Karl IV av Frankrike
Robert av Frankrike
NasjonalitetKongeriket Frankrike
GravlagtKlosterkirken Saint-Denis
Regjeringstid1285–1314
Våpenskjold
Filip IV av Frankrikes våpenskjold

Filip IV av Frankrike (fransk Philippe IV, Philippe le Bel; født 1268 i Fontainebleau, død 29. november 1314 i Fontainebleau) var konge i Frankrike fra 1285 til sin død. Sønn av Filip III og Isabella av Aragon, far til Ludvig X, Filip V og Karl IV av Frankrike.

Han ble også kalt for «Filip den smukke» og bør ikke forveksles med Filip I av Castilla som også ble kalt for «Filip den smukke».

Reformator

[rediger | rediger kilde]

Filip IV tilhørte huset Capet og ble født på palasset i Fontainebleau ved Seine-et-Marne. Som konge var Filip fast bestemt på å styrke monarkiet for enhver pris.[trenger referanse] Han lente seg, mer enn noen av hans forgjengere, på et profesjonelt byråkrati av legalister (den formelle strukturen av regjeringsinstitusjoner).[trenger referanse] Det er Filips fortjeneste at Frankrike ble omformet fra et karismatisk monarki (som lett kunne kollapse med en dårlig konge) til et institusjonelt kongedømme, begynnelsen på den moderne Frankrike.[trenger referanse]

Filip giftet seg med Johanna av Navarra (12711305) den 16. august 1284. Det primære fordelene av ekteskapet var å kunne arve områdene Champagne og Brie som var grensen til de kongelige besettelsene i området Île-de-France. Kongedømmet av Navarra var derimot ikke av samme interesse for den franske kronen, men forble i union i tidsrommet 1284-1329, og etter gikk retningen hver sin veg.

Tøff mot religiøse

[rediger | rediger kilde]
Kong Filip IV

På samme måte som Edvard I av England drev Filip IV jødeforfølgelser. Han arresterte jøder for å kunne stjele deres eiendommer til å understøtte sin egen krigføring. Hans fiender i den katolske kirken benyttet anledningen til å fordømme hans luksuriøse livsstil, men grunnen var nok heller at han skattet de geistlige for halvparten av deres inntekter, noe fikk den romersk-katolske kirken og Vatikanet til å gjøre opprør.[trenger referanse] Filip seiret da den franske erkebiskop Bertrand de Goth ble valgt til pave som Clement V og pavestolen ble flyttet til Avignon, omgitt av franske territorier.

Filip gikk på et ydmykende nederlag da en arme av 2500 adelsmenn (riddere og væpnere) og 4000 infanterister som han sendte for å slå ned et opprør i Flandern ble slått ved de gylne sporer-slaget nær Kortrijk den 11. juli 1302. Filip glemte ikke og i 1302 maktet Filip å tvinge flamlenderne til å akseptere en meget streng fredsavtale som slo fast en høy krigsskadeserstatning og ydmykende straffetiltak.[trenger referanse]

Tempelriddere

[rediger | rediger kilde]

Den 13. oktober 1307 ble alle tempelriddere i Frankrike arrestert samtidig. Filip lot dem bli torturert til å innrømme kjetteri. Hensikten var å overta tempelherrenes formue og bryte opp tempelherrenes kloster- og banksystem. Tempelridderne var en orden underlagt paven, men Filip benyttet sin innflytelse på Clement V til å oppløse ordenen og fjerne dens ekslastiske status og beskyttelse for å plyndre den.

Hva som egentlig skjedde med tempelriddernes formue i Frankrike har lenge vært et mysterium som har gitt mange teorier og spekulasjoner.[trenger referanse] Det finnes legender om skip som slapp unna Filips agenter, skip som seilte fra Frankrike til Skottland med tempelherrenes formuer. Og at noen av tempelherrene som seilte til Skottland deltok i slaget ved Bannockburn med Robert Bruce da skottene sloss for sin uavhengighet mot England.

Filip torturerte et antall tempelriddere og 1314 fikk han Jacques de Molay, tempelriddernes stormester, og Geoffrey de Charney, overlærer av Normandie, brent på en stake.

Filip IV døde mens han var på jakt og er begravd i den basiliske kirken i Saint-Denis.

  1. 1284 med Johanna av Navarra (12711305), datter til Henrik I av Navarra og Brie, også kalt for «Henrik den tykke».
  1. Margareta av Frankrike (12881312)
  2. Ludvig X av Frankrike, (12891316), gift med (i tur og orden) Margareta av Burgund (1290–1315) og Klementia av Ungarn (1293–1328)
  3. Blanche (12901294)
  4. Isabella av Frankrike (12921358), gift med Edvard II av England (1284–1327)
  5. Filip V av Frankrike (12941322), gift med Johanna av Burgund (1291–1330)
  6. Karl IV av Frankrike (12951328), gift med (i tur og orden) Blanche av Burgund (1296–1326), Maria av Luxemburg (1304–1324) og Johanna av Évreux (1310–1371)
  7. Robert av Frankrike (12971308)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118742175, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, oppført som Philip, Trove person-ID 946559[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, oppført som Filip, PLWABN-ID 9810635827205606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, oppført som francouzský král Filip IV., BHCL-UUID 1146a5e1-2ae4-4bac-be8d-820e5b60c8f3[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Frankrike
12851314
Etterfølger