Hopp til innhold

Edward Thorndike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Thorndike
Født31. aug. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Williamsburg
Død9. aug. 1949[5][1][2][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Montrose
BeskjeftigelsePsykolog, universitetslærer, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the American Psychological Association (1912–1912) Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Arts (1897) (deles ut av: Harvard University)[7]
ph.d. (1898) (deles ut av: Columbia University)[7]
bachelorgrad (1895) (deles ut av: Wesleyan University)
Utdannet vedStanford University (18951897) (studieretning: psykologi)[7]
Columbia University (1897–)[7]
Teachers College, Columbia University
Wesleyan University (–1895)
Harvard University
Doktorgrads-
veileder
James McKeen Cattell[7]
SøskenLynn Thorndike
Ashley Horace Thorndike
BarnRobert L. Thorndike[8]
Frances Cope[9]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences (1934–)[10]
American Philosophical Society (1932–)[11]
National Academy of Sciences (1917–)
American Psychological Association (1917–)
UtmerkelserButler Medal (1925)
Messenger Lectures (1928)
Fellow of the American Statistical Association

Edward Lee Thorndike (født 31. august 1874, død 9. august 1949) var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning innen læringsprosesser.

Blant Thorndikes mest kjente bidrag er hans forskning om hvordan katter kommer seg ut av «problembokser». Denne forskningen var et viktig grunnlag for Thorndikes formulering av «effektloven», «The Law of Effect». I formuleringen fra før 1930 beskriver effektloven hvordan forbindelsen mellom en stimulus og en respons styrkes eller svekkes, avhengig av responsens konsekvenser. Hvis responsen følges av en tilfredsstillende tilstand vil forbindelsen mellom stimulus og respons bli styrket, sier loven. Hvis responsen følges av en ubehagelig tilstand, blir den svekket. Etter 1930 reviderte Thorndike dette synet, og hevdet nå at belønning styrker en forbindelse, mens straff ikke påvirker den (se Hergenhahn, 1982).

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Thorndikes forskning med problembokser kom i gang fordi han var misfornøyd med teorier som henviser til hypotetiske hendelser, som for eksempel «innsikt», som forklaring på problemløsing:

"In the first place, most of the books do not give us a psychology, but rather a eulogy of animals. They have all been about animal intelligence, never about animal stupidity." (Animal Intelligence, 1911).

Ved å måle tiden kattene brukte for å komme seg ut hver gang de var boksene og fremstille disse i kurver, fikk Thorndike det han kalte «læringskurver». Han hevdet at hvis kattene fikk innsikt, ville tiden de brukte for å komme seg ut, brått bli kortere (noe som ville synes i læringskurvene). Men hvis de brukte en «prøve og feile»-metode, ville tiden gradvis bli kortere. Han fant at kattene konsekvent viste en gradvis læring. Thorndikes forskning inspirerte blant andre behavioristen John B. Watson (men Thorndike var selv ikke behaviorist).

Thorndike introduserte begrepet “assosiasjon”. Han mente at forbindelsen mellom boksen og kattenes atferd ble «styrket» hver gang de kom seg ut. En sterk videreutvikling av disse teoriene finner man igjen i arbeidet til B.F. Skinner og hans formulering operant betinging.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61207, oppført som Edward Lee Thorndike[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, oppført som Edward Lee Thorndike, Store norske leksikon-ID Edward_Lee_Thorndike[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edward Lee Thorndike, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thorndike-edward-lee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z03j7d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Pioneering Women in American Mathematics, side(r) 143[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nasonline.org, besøkt 30. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  • Hergenhahn, B. R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.