Hopp til innhold

Eskatologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eksatologi»)
Michelangelos veggmaleri «Dommedag» fra rundt 1540 i Det sixtinske kapellet i Roma framstiller den sentrale begivenheten i kristendommens endetidsfortelling. I midten sitter den gjenoppståtte Jesus Kristus, omgitt av Jomfru Maria og helgener, som dømmer levende og døde fra dødsriket til evig liv eller evig fortapelse.
I det norrøne endetidsslaget Ragnarok skal guden Tor slåss mot Midgardsormen. Maleri av Johann Heinrich Fussli fra 1790.

Eskatologi er den teologiske læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse. Endetidslæren spiller en viktig rolle i flere religioner, blant annet i hinduismen, buddhismen, parsismen, jødedommen, kristendommen og islam, men også i norrøn mytologi og andre mytologiske forestillinger. Ordet eskatologi er satt sammen av det greske eschatos som betyr «ytterst» eller «sist», og logos, det vil si «ord» eller «lære».

Eskatologi i ulike religioner

[rediger | rediger kilde]

Innen kristendommen ser man det gjerne slik at Bibelen bygger på en historieforståelse som skrider frem mot et mål. Gud styrer historien mot den endelige oppfyllelse av den hensikt han har med hele sin skapning. Mange kristne snakker om at den kristne kirke lever i tiden mellom det allerede oppfylte mål, nemlig Jesu død og oppstandelse, og den fremtidige oppfyllelse av målet, begivenhetene i de siste tider ved Jesu gjenkomst.

Innen zarathustrismen oppfattes verdenshistorien som en strid mellom den gode Ahura Mazda og den onde Ahriman. Tiden skal vare i tolv tusen år som deles i fire tretusenårige perioder. Før og etter de tolv tusen årene er tiden uendelig.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]