Hopp til innhold

Camillo Golgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Camillo Golgi
Født7. juli 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Corteno Golgi (Kongedømmet Lombardia-Venetia, Keiserdømmet Østerrike)[5][6][2][3]
Død21. jan. 1926[2][3][4][7]Rediger på Wikidata (82 år)
Pavia (Kongedømmet Italia)[5][6][2][3]
BeskjeftigelseCellebiolog, lege, nevrolog, professor, patolog, anatom, politiker, biolog, naturviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Senator of the Kingdom of Italy (1900–1926) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med. (1868)
Utdannet vedUgo Foscolo - Pavia[4]
Universitetet i Pavia (18601865) (studieretning: medisin, akademisk grad: laurea)[4]
EktefelleLina Aletti
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611926)
Keiserdømmet Østerrike (–1859)
Kongeriket Sardinia (18591861)
Gravlagtmonumental cemetery of Pavia[1]
Medlem av
12 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Royal Academy of Medicine of Belgium
Accademia delle Scienze di Torino (1881–)[2]
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1906)
ArbeidsstedUniversità degli Studi di Siena (1876–)[4]
Universitetet i Pavia (18761918)[4]
FagfeltNeurovitenskap

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1906

Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.

I 1890 identifiserte malariaens tre forskjellige sykdomsutløsere og utviklet en metode for å forografere parasittens utvikling.

Plate hengende ved Golgis hjem, Strada Nuova, Pavia, Italia

Nervesystemets Golgiceller

[rediger | rediger kilde]

Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet

Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.

Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi.

Golgis tegning av hippocampus.

aldrig i mitt liv troet det var mulig at fremstille så elegante og distincte præparater af nærvesystemet som jeg har seet her hos Golgi

Fridtjof Nansen etter å ha besøkt Golgi i 1886 for å lære fargeteknikken.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID camillo-golgi, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 13746673x, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som GOLGI, Camillo, Dizionario biografico degli italiani camillo-golgi, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119273896, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b OPAC SBN, SBN-identifikator RAVV071175, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 6903[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Universitetet i Bergen (1996). Universitetet i Bergens historie bind 2. Bergen: Universitetet. s. 20. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]